Fia er stammoderen til det meste vi har av hund i dag – på godt og vondt, vil noen kanskje si. Hun startet livet som familiehund, lenge før jeg skjønte at det var hundekjøring som faktisk skulle bli greia. Det setter spor, og Fia fikk med seg noen vaner fra sofatilværelsen som ikke alltid var like enkle å forholde seg til senere.

Heldigvis hadde hun også det viktigste på plass: arbeidsvilje, kapasitet og en solid porsjon egenrådighet. I tillegg har hun god pels, alltid vært glad i mat, og har holdt seg frisk og fin hele veien.

Mange av kvalitetene – og noen av særtrekkene – vi ser i spannet i dag, kan spores rett tilbake til Fia.

Finni var en stødig og pålitelig lederhund, en av de du alltid visste hva du fikk av. Hun gikk rett frem, holdt linja, var veldig styrbar og fikk spannet med seg – uansett forhold.

Hun var også en skikkelig god brøyter. Når løypa ble tung eller føret krevde litt ekstra, var det ofte Finni som tok jobben foran og sørget for framdrift, selv når snøen sto over ryggen.

Finni deltok på Mush Synnfjell, Gausdal Maraton Jr og Femundløpet Jr, samt Femundløpet 450, der hun sto av på Tynset. Hun var en hund som alltid leverte – rolig, stabil og til å stole på.

Hun var kanskje ikke den som lagde mest støy, men en sånn hund du setter aller høyest når det virkelig gjelder – fordi hun bare gjorde jobben, hver eneste gang.

Finni døde senere av jurkreft. Hun huskes som en lojal og gjennomsolid arbeidshund som har satt tydelige spor etter seg.

Natt er sønn av Fia og går stort sett under navnet «godgutten». Han er mild, konfliktsky og veldig grei å ha med å gjøre – en sånn hund du nesten aldri blir uenig med.

Han er kanskje ikke den som synes mest i spannet, men han er alltid der og gjør jobben sin. Jevnt, rolig og uten noe særlig drama.

Natt har deltatt på Gausdal Maraton Jr, Femundløpet Jr, Mush Synnfjell og Femundløpet 450. På de to sistnevnte sto han av halvveis pga håndledd, men leverte som alltid det han skulle så lenge han var med.

En typisk «underradaren»-hund: lett å overse – helt til du merker at alt flyter bedre når han er med.

Spotti er liten, lett og rask – en sånn hund som får resten av spannet til å forstå hva fart egentlig er. Som fartsleder setter han tempoet, og når han går foran, går det unna.

Han er sosial, omgjengelig og alltid grei å ha med å gjøre – en hund som både gjør jobben sin og bidrar til god stemning i spannet.

Spotti rakk å delta på Mush Synnfjell, Femundløpet 450 (helt frem til Orkelbogen før vi måtte bryte), samt Gausdal Maraton Jr og Femundløpet Jr – en liten hund med stor kapasitet og tydelig konkurranseinstinkt.

Dessverre fikk Spotti en skade i foten under lek i luftegården som ikke lot seg behandle, og han måtte avlives.

Han etterlater seg likevel et klart avtrykk – liten i størrelse, men stor i betydning.

Mist er datter av Fia og en trygg og god leder som vet hvor hun skal – og forventer at resten henger med.

Hun er også mor til kullet på syv valper i 2025, en jobb hun tok på strak arm, med full kontroll og lite drama.

Mist har også vært med på både Mush Synnfjell og Femundløpet 450, der hun gikk helt frem til Orkelbogen før vi måtte bryte – en solid innsats fra en liten, men kapabel hund.

Liten i størrelse, men med orden i sysakene – både i spannet og i valpekassa.

Torri var en rolig og stødig hund som passet inn overalt i spannet. Sønn av Fia, og tydelig preget av det – en sånn type som bare fant plassen sin og gjorde jobben uten noe styr.

Han var ikke den som tok mest plass eller laget mest liv, men en hund du alltid kunne stole på. Der det trengtes, der var Torri.

Han rakk å være med på både Mush Synnfjell og Femundløpet 450, der han gikk helt frem til Orkelbogen før vi måtte bryte. En solid arbeidshund som leverte uten å gjøre noe nummer ut av det.

Dessverre fikk han altfor kort tid. Han døde av kreft bare fire år gammel.

Han rakk likevel å vise akkurat hva slags hund han var – stødig, ukomplisert og veldig lett å sette pris på