Sakkyndige vurderinger i hundesaker

Hunder som har bitt mennesker eller dyr reiser ofte vanskelige spørsmål. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hvor stor er risikoen for at det skjer igjen? Kan risikoen reduseres gjennom tiltak, eller er omplassering eller avliving nødvendig?

Jeg har arbeidet med slike problemstillinger siden hundeloven trådte i kraft i 2004. Gjennom mer enn 20 år har jeg bistått politi, domstoler, advokater, offentlige myndigheter og private parter i saker som omhandler bitt, aggressiv atferd, omplassering og avliving.

Jeg har en mastergrad i etologi og har deltatt i arbeidet med revisjon av hundeloven. Min tilnærming bygger på moderne atferdsvitenskap, veterinærmedisinsk kunnskap og strukturert risikovurdering.

Målet er ikke å avgjøre om en hund er «snill» eller «farlig». Målet er å gi en faglig og etterprøvbar vurdering av risiko og mulige tiltak.

Jeg tilbyr:

  • Sakkyndige vurderinger for politi og domstoler

  • Vurdering av hunder tatt i forvaring

  • Risikovurdering etter bittsaker

  • Faglige uttalelser i hundelovsaker

  • Vurdering av omplassering

  • Vurdering av avliving

  • Konsulentbistand til advokater og offentlige myndigheter

Hvordan arbeider jeg?

Fra mentaltest til risikovurdering

Tradisjonelt har det vært vanlig å beskrive hunder gjennom ulike former for tester.

Slike undersøkelser kan gi nyttig informasjon, men de gir sjelden alene svar på de spørsmålene politi og domstoler faktisk må ta stilling til.

I en hundelovsak er det ofte viktigere å forstå:

  • Hva som skjedde

  • Hvorfor det skjedde

  • Hvilke risikofaktorer som foreligger

  • Hvilke forhold som reduserer risiko

  • Om risikoen kan håndteres gjennom tiltak

Derfor benytter jeg en strukturert metode som kombinerer dokumentgjennomgang, intervju, observasjon og risikovurdering.

Vurderingen bygger normalt på dokumentgjennomgang, intervju av hundeholder, observasjon av hunden, analyse av hendelsesforløpet, vurdering av veterinærfaglige forhold og en samlet risikovurdering. Formålet er å vurdere framtidig risiko og mulige risikoreduserende tiltak.

Alle saker vurderes individuelt.

FAQs

Hvordan gjennomføres en sakkyndig vurdering?

En sakkyndig vurdering bygger ikke på en enkelt test. Vurderingen gjennomføres som en strukturert analyse av flere informasjonskilder.

Typiske elementer i vurderingen er:

  • gjennomgang av politidokumenter

  • intervju med hundeholder

  • observasjon av hunden

  • observasjon under eventuell forvaring

  • analyse av hendelsesforløpet

  • vurdering av veterinærfaglige forhold

  • vurdering av risiko- og beskyttelsesfaktorer

  • vurdering av mulige risikoreduserende tiltak

Målet er å gi politi og domstoler et best mulig grunnlag for å vurdere framtidig risiko og aktuelle tiltak.

Hvorfor er ikke en test nok?

I mange hundelovsaker etterspørres ulike former for mentaltester eller funksjonsanalyser.

Slike undersøkelser kan gi nyttig informasjon, men ingen test kan gjenskape den konkrete situasjonen som ledet frem til hendelsen.

Derfor bygger sakkyndige vurderinger også på:

  • hendelsesforløpet

  • skadeomfanget

  • hundens historikk

  • veterinærfaglige forhold

  • hundeholders forhold

  • muligheten for risikoreduserende tiltak

Det sentrale spørsmålet er ikke om hunden er aggressiv, men hvilken framtidig risiko som foreligger og om denne risikoen kan håndteres.

Hva gjør en sakkyndig?

En sakkyndig skal bidra med fagkunnskap til aktører som ikke selv har spesialkompetanse på området.

Oppgaven er ikke å ta stilling til juridiske spørsmål eller avgjøre saken.

Den sakkyndige skal:

  • Innhente relevante opplysninger

  • Vurdere tilgjengelig dokumentasjon

  • Analysere hendelsen

  • Foreta faglige vurderinger

  • Besvare mandatet

Målet er å gi retten eller oppdragsgiveren et best mulig beslutningsgrunnlag.

NSRH-modellen

Norsk Strukturert Risikovurdering av Hund (NSRH)

NSRH er under videre utvikling og er utviklet som et strukturert verktøy for sakkyndige vurderinger etter hundeloven.

Modellen er utviklet med utgangspunkt i erfaringer fra atferdskonsultasjoner, hundelovsaker og prinsipper for strukturert profesjonell risikovurdering.

NSRH består av følgende moduler:

  • Eierintervju

  • Observasjon av hund ev Kennel- og forvaringsobservasjon (Brukes når hunden står i pensjonat eller politiets forvaring.)

  • Hendelsesanalyse

  • Risikovurdering

  • Sakkyndig erklæring

  • Den endelige rapporten til politi eller domstol.

Hundelov og risikovurdering

Hva ser retten etter?

Mange tror at det viktigste spørsmålet i en hundelovsak er om hunden er aggressiv.

I praksis er dette sjelden det avgjørende spørsmålet.

Retten må blant annet ta stilling til:

  • Hva som skjedde

  • Hvor alvorlig hendelsen var

  • Om det foreligger risiko for gjentakelse

  • Om risikoen kan reduseres gjennom tiltak

  • Om omplassering er mulig

  • Om avliving er nødvendig

En sakkyndig vurdering bør derfor rette seg mot disse spørsmålene, ikke bare mot beskrivelse av hundens atferd under en test.

Om Gry Løberg

Jeg er utdannet etolog med mastergrad innen atferdsproblemer hos hund og har arbeidet med hundeatferd, dyrevelferd og hundelovgivning gjennom store deler av mitt yrkesliv.

Siden hundeloven trådte i kraft i 2004 har jeg arbeidet med et stort antall saker knyttet til bitt, omplassering, avliving og andre problemstillinger etter hundeloven.

Jeg har også deltatt i arbeidet med revisjon av hundeloven og har lang erfaring fra offentlig forvaltning.

Min faglige tilnærming bygger på:

  • Etologi

  • Mangeårig erfaring fra arbeid med atferdsproblemer hos hund

  • Dyrevelferdsvitenskap

  • Risikovurdering

  • Offentlig forvaltning

  • Praktisk erfaring fra hundelovsaker

Ta kontakt

Har du spørsmål om sakkyndige vurderinger etter hundeloven, eller ønsker du å diskutere en konkret sak, er du velkommen til å ta kontakt. Alle henvendelser behandles konfidensielt. Målet er å avklare hvilke faglige spørsmål som bør belyses og om en sakkyndig vurdering vil være hensiktsmessig i den aktuelle saken.

Manimal

Gry Løberg

gry@manimal.no

tlf 91 75 73 73