Kan trekkhunder kjede seg?

Hvor interessant er egentlig livet mellom treningsøktene?

En trekkhund kan løpe flere tusen kilometer gjennom høsten og vinteren. Hunden kan arbeide time etter time på sporet med stor motivasjon og innsats.

Likevel tilbringer mange trekkhunder store deler av livet med å vente.

De venter på neste treningsøkt. De venter på neste løp. De venter i hundegården gjennom sommeren. De venter på hengeren under transport. De venter mens eieren jobber, hviler eller gjør andre ting. Mye av denne ventingen er også viktig restitusjon.

For de fleste hundekjørere er dette en naturlig del av hundeholdet. Ingen kan aktivisere alle hundene hele dagen, og samtidig må hundene ha god tid til restitusjon. Men det reiser et interessant spørsmål:

Kan trekkhunder kjede seg?

De siste årene har forskere blitt stadig mer opptatt av kjedsomhet hos dyr. Dette gjelder ikke bare sports- og familiedyr, men også produksjonsdyr, forsøksdyr og andre dyr i fangenskap. Stadig flere forskere mener at kjedsomhet sannsynligvis er en reell emosjonell tilstand hos mange dyrearter.

Hunder er skapt for å gjøre noe

Trekkhunder er ikke bare bygget for fysisk aktivitet. De er også bygget for å være aktive deltakere i verden rundt seg.

Hos ville hundedyr går mye av dagen med til å bevege seg gjennom landskapet, utforske omgivelsene, lete etter ressurser, løse utfordringer og samhandle med andre individer. Selv om dagens trekkhunder lever under helt andre forhold, bærer de fortsatt med seg mange av de samme biologiske og atferdsmessige tilbøyelighetene. Behovet for å være aktiv handler derfor om mer enn bevegelse alene. Det handler også om å innhente informasjon, undersøke omgivelsene og engasjere seg i det som skjer rundt dem.

De fleste hundeeiere kjenner igjen denne atferden. På tur stopper hunden for å snuse, den følger spennende spor, undersøker nye gjenstander og retter oppmerksomheten mot mennesker, dyr eller andre hendelser i miljøet. For oss kan dette se ut som små avbrytelser på veien, men for hunden er det en viktig måte å samle informasjon på. Hunder er nysgjerrige og opportunistiske dyr som kontinuerlig overvåker og utforsker omgivelsene sine.

Denne utforskingen er langt mer enn bare tidsfordriv. For hundens forfedre var evnen til å oppdage nye muligheter og registrere endringer i miljøet avgjørende for å finne mat, unngå farer og tilpasse seg skiftende forhold. Nysgjerrighet og utforskning har derfor hatt stor overlevelsesverdi gjennom evolusjonen. Når hunden snuser, undersøker og følger med på det som skjer rundt den, gjør den i stor grad det den er utviklet for å gjøre.

Dette perspektivet er viktig når vi skal forstå kjedsomhet hos trekkhunder. Kjedsomhet beskrives gjerne som en negativ emosjonell tilstand som oppstår når et individ ønsker aktivitet eller stimulering, men ikke finner noe som oppleves interessant eller meningsfullt. Det betyr at kjedsomhet ikke nødvendigvis skyldes at det skjer for lite. Den kan også oppstå når omgivelsene over tid blir ensformige, forutsigbare eller mangler muligheter for utforskning og engasjement.

For trekkhunder er dette særlig interessant. Mange trekkhunder har en sterk motivasjon for både fysisk aktivitet, utforskning og arbeid. Når de trekker, trener eller løper i spann, får de brukt både kroppen, sansene og evnen til problemløsning. Arbeidet gir dem mulighet til å engasjere seg i oppgaver som oppleves meningsfulle og motiverende.

Mellom treningsøktene er hverdagen ofte langt roligere. Det betyr ikke at hunder som hviler mye nødvendigvis kjeder seg. Tvert imot er hvile en viktig og naturlig del av et godt trekkhundliv. Men det reiser et interessant spørsmål: Får alle hunder tilstrekkelig anledning til å utforske, lære, løse oppgaver og påvirke sine egne omgivelser når de ikke er i arbeid?

Det er nettopp slike spørsmål som har bidratt til at forskere i økende grad har interessert seg for kjedsomhet som en del av dyrevelferden. Et godt liv handler sannsynligvis ikke bare om fravær av sykdom, sult og fysisk ubehag. Det handler også om å ha mulighet til å engasjere seg i aktiviteter som har verdi for dyret selv. Dersom trekkhunder har et grunnleggende behov for å utforske, lære og være aktive deltakere i sine omgivelser, kan muligheten til å tilfredsstille disse behovene være en viktig del av det vi kaller god velferd.

Når er kjedsomhet relevant for trekkhunder

Sommerferien kan være krevende

For mange trekkhunder er sommeren årets lengste pause. Høye temperaturer begrenser treningen, konkurransesesongen er over, og hverdagen blir ofte langt roligere enn i vinterhalvåret. For hunder som er vant til regelmessig arbeid og store opplevelser ute i løypa, kan overgangen være betydelig.

For noen hunder ser dette ut til å være helt uproblematisk. De tilpasser seg den roligere perioden, hviler mer og tilbringer rolige dager i hundegården uten tegn til frustrasjon. Andre hunder ser derimot ut til å reagere annerledes.

Enkelte blir mer rastløse. De graver mer, gnager på utstyr, vandrer langs gjerdet eller følger intenst med på alt som skjer i omgivelsene. Noen bjeffer mer enn vanlig, mens andre virker å være på konstant jakt etter noe som kan skape litt spenning eller variasjon i dagen. Slike atferder ser ofte ut til å fylle et behov for aktivitet og stimulering i en hverdag som ellers kan være nokså forutsigbar.

Selvsagt betyr ikke dette automatisk at hunden kjeder seg. Graving, bjeffing og uro kan ha mange ulike årsaker, og det er sjelden mulig å trekke bastante konklusjoner ut fra enkeltatferder alene. Likevel gir slike observasjoner grunn til å stille et interessant spørsmål: Får hunden tilstrekkelige muligheter til å bruke sin naturlige nysgjerrighet og sitt behov for å utforske, lære og engasjere seg i omgivelsene når aktivitetsnivået reduseres over flere måneder?

Dette spørsmålet kan være særlig relevant for trekkhunder. Mange av dem er avlet fram og trent for et liv preget av aktivitet, samarbeid, problemløsning og utfordringer. De er ikke bare fysisk aktive dyr, men også individer med sterke motivasjoner for å utforske og samhandle med verden rundt seg. Når mulighetene til å bruke disse egenskapene blir færre over lengre tid, er det rimelig å spørre om enkelte hunder kan oppleve en form for understimulering eller kjedsomhet.

Som hundekjørere er vi ofte svært bevisste på å planlegge vintertreningen. Kanskje bør vi være like opptatt av å planlegge sommerpausen. Målet trenger ikke være å fylle dagene med mer fysisk aktivitet. Like viktig kan det være å skape muligheter for utforskning, mestring og meningsfulle opplevelser. En god sommer handler ikke nødvendigvis om å gjøre mer, men om å gi hundene flere måter å engasjere seg i livet sitt på.

Den usynlige utfordringen på hengeren

Trekkhunder er blant de hundene som tilbringer mye tid på transport. På trening, samlinger, konkurranser og andre reiser kan mange timer gå med til å vente i bil eller henger mellom aktivitetene, eller på reise. Når vi tenker på livet som trekkhund, er det ofte de spektakulære øyeblikkene vi ser for oss: hundene som løper gjennom vinterlandskapet med iver og entusiasme. Men en stor del av hundens liv består faktisk av venting.

For de fleste hunder er dette en naturlig del av hverdagen. Evnen til å slappe av og hente seg inn mellom arbeidsøktene er en viktig egenskap hos en god trekkhund. Restitusjon er en forutsetning for både prestasjon, helse og velferd. En hund som aldri klarer å roe ned, vil heller ikke kunne fungere optimalt over tid.

Likevel oppleves ventetid ikke nødvendigvis likt av alle hunder. Noen legger seg raskt til rette og sover store deler av tiden. Andre følger nøye med på alt som skjer rundt dem. De reagerer på lyder, registrerer aktivitet i omgivelsene og virker hele tiden klare for at noe skal skje. Forskjellene kan skyldes både personlighet, erfaringer og den situasjonen hunden befinner seg i.

Dette blir ofte særlig synlig under konkurranser og samlinger. Hunden hører lyden av spann som starter, kjenner lukten av andre hunder og ser mennesker komme og gå. Den registrerer aktivitet overalt rundt seg og vet at spennende ting skjer. Likevel må den selv fortsette å vente. For enkelte individer kan dette være uproblematisk, mens andre kan oppleve frustrasjon når forventningen om aktivitet ikke blir innfridd med en gang.

Fra hundens perspektiv kan ventetid derfor være mer enn bare passiv hvile. Det kan også innebære lange perioder med observasjon, forventning og begrensede muligheter til å påvirke egne omgivelser. Dersom slike perioder blir svært lange eller gjentas ofte, er det rimelig å spørre om enkelte hunder kan oppleve dem som mentalt utfordrende.

Dette betyr ikke at hunder trenger konstant underholdning eller at de må tas ut av hengeren ved enhver anledning. Evnen til å vente rolig er en viktig del av trekkhundens liv. Samtidig er det verdt å huske at også ventetiden er en del av hundens hverdag. Når forholdene ligger til rette for det, kan korte lufteturer, mulighet til å bruke nesen, litt utforskning eller noen minutter med sosial kontakt bidra til variasjon og positive opplevelser mellom øktene.

God hundevelferd handler derfor ikke bare om det som skjer når hunden er foran sleden. Den handler også om ventetiden mellom treningsøktene og turene. For hunden utgjør disse periodene en betydelig del av livet, og de fortjener derfor også vår oppmerksomhet.

For hundekjøreren er utfordringen ikke bare å gi hunden nok aktivitet når den arbeider, men også å sørge for at livet mellom arbeidsøktene inneholder tilstrekkelig hvile, variasjon og muligheter for meningsfullt engasjement. Dette er kanskje en av de mest usynlige, men samtidig viktigste, sidene ved god hundevelferd.

Når skader setter hunden på sidelinjen

Kanskje blir betydningen av kjedsomhet aller tydeligst når en trekkhund blir skadet eller syk.

Den hunden som for få dager siden trente flere mil i uken, løp fritt i luftegården eller ivrig kastet seg fram i selen, kan plutselig være henvist til uker eller måneder med hvile. For mange hundekjørere er dette blant de mest krevende periodene i hundeholdet. Ikke bare fordi hunden er skadet, men fordi den må begrenses i aktiviteter den både ønsker og er vant til å utføre.

Fra eierens perspektiv er målet klart: Skaden skal gro. Hunden må beskyttes mot for tidlig belastning, og rehabiliteringen må få ta den tiden den trenger. Fra hundens perspektiv kan situasjonen oppleves ganske annerledes. Aktivitetene som tidligere fylte dagene med innhold, forutsigbarhet og glede forsvinner ofte over natten. Trening, arbeid, utforsking og fysisk utfoldelse erstattes av venting og hvile.

For hunder med sterk arbeidslyst kan dette være en stor omstilling. Mange trekkhunder er vant til å bruke både kropp og hode hver eneste dag. De er vant til å løse oppgaver, ta inn nye inntrykk og være aktive deltakere i det som skjer rundt dem. Når disse mulighetene plutselig blir borte, er det ikke overraskende at noen hunder reagerer. Enkelte ser ut til å tilpasse seg den nye situasjonen uten større problemer, mens andre kan bli mer rastløse, oppmerksomhetssøkende eller lettere frustrerte.

Det er derfor viktig å huske at rehabilitering ikke bare handler om hva hunden ikke får lov til å gjøre. Det handler også om hva den fortsatt kan gjøre. Selv når fysisk aktivitet må begrenses, finnes det ofte muligheter til å gi hunden positive opplevelser og mentale utfordringer innenfor rammene av behandlingsplanen.

Miljøberikelse, tyggeaktiviteter og sosial kontakt kan bidra til å gi dagen innhold. Små utfordringer som lar hunden utforske, løse problemer eller bruke sansene sine, kan gi opplevelser av mestring og engasjement uten å belaste skaden. For mange hunder kan slike aktiviteter være med på å gjøre hvileperioden lettere å håndtere.

Poenget er ikke at hviletiden skal fylles med stadig nye aktiviteter. Restitusjon er en nødvendig del av tilfriskningen. Men et godt rehabiliteringsforløp handler om mer enn å beskytte kroppen. Det handler også om å ivareta hundens mentale velferd i en periode der mange av de aktivitetene som vanligvis gir livet innhold, midlertidig er satt på pause.

Når en trekkhund blir skadet, er utfordringen derfor ikke bare å hjelpe den tilbake til fysisk helse. Utfordringen er også å gi hunden en hverdag som fortsatt rommer nysgjerrighet, mestring og meningsfulle opplevelser mens hunden venter på å kunne løpe igjen. Det kan være avgjørende både for hundens trivsel og for hvordan den kommer gjennom rehabiliteringsperioden.

Hvile er også en velferdsressurs

Når vi snakker om kjedsomhet hos trekkhunder, er det lett å tenke at løsningen alltid er mer aktivitet. Men det er viktig å huske at hvile ikke er det samme som understimulering. Faktisk er evnen til å hvile en grunnleggende del av et godt hundeliv.

Etter harde treningsøkter, lange turer eller krevende konkurranser trenger hundene tid til å restituere seg. Det er i hvileperiodene kroppen bygger seg opp igjen. Muskler repareres, energilagre fylles opp, og kroppen tilpasser seg belastningen den har vært utsatt for. Uten nok restitusjon øker risikoen for skader, sykdom og redusert prestasjonsevne.

Hvile handler imidlertid om mer enn fysiologi. Den har også en viktig mental funksjon. En god trekkhund må ikke bare kunne arbeide hardt, men også kunne slå av når arbeidsøkten er over. Evnen til å finne ro i hundegården, på huset, i hundehengeren, hundebilen eller på et sjekkpunkt under løp er en viktig del av hundens mestringsevne. Hunder som aldri klarer å senke stressnivået mellom arbeidsøktene, kan få utfordringer både med restitusjon og generell velferd.

Derfor er ikke spørsmålet om trekkhunder hviler for mye. Spørsmålet er hva livet deres består av når de ikke arbeider. En hund kan tilbringe mange timer i hvile hver dag og samtidig ha god velferd, dersom den også har muligheter til å utforske, lære, bruke sansene sine og påvirke omgivelsene når den er våken og motivert for aktivitet. Problemet oppstår først når store deler av livet preges av passiv venting uten muligheter for engasjement eller naturlig atferd.

God velferd handler derfor ikke om å velge mellom aktivitet og hvile. Det handler om balansen mellom dem. Trekkhunder trenger utfordrende arbeidsoppgaver når forholdene ligger til rette for det. De trenger tilstrekkelig hvile for å hente seg inn igjen. Og de trenger et miljø som gir rom for nysgjerrighet, utforskning, valg og mestring gjennom hele året.

Kanskje er dette en av de viktigste innsiktene når vi diskuterer kjedsomhet hos trekkhunder. Målet er ikke å holde hunden opptatt hele tiden. Målet er å gi den et liv der det finnes en naturlig veksling mellom aktivitet og hvile, mellom utfordring og restitusjon. Et godt hundeliv består ikke bare av arbeid og ikke bare av hvile, men av en meningsfull kombinasjon av begge deler.

En velfungerende trekkhund er derfor ikke nødvendigvis den som er mest aktiv, men den som får dekket behovet sitt både for å gjøre noe og for å la være.

Hvordan kan vi forebygge kjedsomhet

Dersom en hund opplever kjedsomhet ofte eller over lengre tid, kan det påvirke velferden. Studier av mange ulike dyrearter viser at ensformige og lite stimulerende miljøer kan føre til økt rastløshet, sterkere reaksjoner på nye hendelser og i noen tilfeller utvikling av problematferd. Målet med å forebygge kjedsomhet er derfor ikke å holde hunden opptatt hele tiden. Målet er å gi den muligheter til å gjøre ting som er naturlig og meningsfullt for den.

For trekkhunder handler dette om langt mer enn fysisk aktivitet. De fleste får dekket behovet for mosjon gjennom trening og arbeid. Utfordringen ligger ofte i timene mellom aktivitetene. Hva fyller hundens hverdag når den ikke trekker, trener eller konkurrerer?

Miljøberikelse handler om muligheter

Innen moderne dyrevelferd brukes begrepet miljøberikelse om tiltak som gjør dyrets miljø mer variert, utfordrende og interessant. Tanken er enkel: Dyr har utviklet seg for å samhandle med omgivelsene sine. Når miljøet gir få muligheter til utforskning og aktivitet, får de også færre muligheter til å uttrykke naturlig atferd.

For trekkhunder trenger miljøberikelse verken å være komplisert eller kostbart. Ofte handler det om små endringer som gir hunden flere ting å engasjere seg i gjennom dagen.

Det kan for eksempel være:

·       nye lukter eller gjenstander å undersøke

·       tyggebein eller tyggeaktiviteter

·       ulike underlag som sand, grus, gress eller skogbunn

·       søksoppgaver hvor hunden må bruke nesen

·       fôring som krever litt problemløsning

·       turer i nye miljøer

·       muligheter til å observere eller utforske omgivelsene

Felles for disse aktivitetene er at de aktiverer hundens naturlige nysgjerrighet. De gir hunden mulighet til å gjøre noe selv, fremfor bare å være passiv mottaker av omgivelsene.

Hvorfor utforskning er viktig

Når vi tenker på aktivitet, tenker vi ofte på løping og fysisk trening. Men for mange hunder kan det være minst like viktig å få bruke sansene sine.

En hund som får ti minutter til å undersøke et nytt område med nesen, kan få dekket andre behov enn en hund som bare beveger seg fra A til B. Snusing, leting og utforskning er aktiviteter hunder har brukt store deler av evolusjonshistorien på. Derfor kan slike aktiviteter oppleves som både interessante og motiverende i seg selv.

For trekkhunder som allerede får mye fysisk aktivitet, kan nettopp denne typen mentale utfordringer være et viktig supplement.

Hvorfor luftegården kan være viktig

Mange trekkhunder tilbringer store deler av hverdagen på kjetting eller i hundegård. Dette kan fungere godt dersom hundene får tilstrekkelig trening, sosial kontakt og oppfølging. Samtidig gir slike oppstallingsformer begrensede muligheter til fri bevegelse og egne valg i løpet av dagen.

En luftegård kan derfor representere langt mer enn bare et sted hvor hunden får strukket på beina. For hunden kan den være et område hvor den kan bevege seg fritt, undersøke lukter, velge hvor den vil oppholde seg og selv bestemme hva den ønsker å gjøre.

Forskning innen dyrevelferd har de siste årene lagt stadig større vekt på betydningen av kontroll og valgfrihet. Dyr som får mulighet til å påvirke deler av sin egen hverdag, ser ofte ut til å håndtere miljøet bedre og oppleve større grad av mestring enn dyr som har få valgmuligheter. For hunder kan dette handle om enkle ting som å velge hvor de vil hvile, hvilke lukter de ønsker å undersøke, hvem de ønsker å være sammen med eller hvordan de vil utforske omgivelsene. Slike valg kan være små sett med menneskers øyne, men de kan gjøre miljøet mer interessant og meningsfullt for hunden.

En luftegård gir ikke bare mosjon. Den gir også mulighet til utforskning, valg og mestring. Nettopp derfor kan den være en verdifull ressurs for trekkhundens mentale velferd.

Sosial kontakt og lek i luftegården

For mange trekkhunder er luftegården også en arena for sosial kontakt. Hunder er sosiale dyr, og samspillet med andre hunder kan være en viktig kilde til både stimulering og positive opplevelser. Når hunder får anledning til å være sammen, kan de leke, utforske omgivelsene i fellesskap og utvikle sosiale relasjoner som bidrar til et rikere hverdagsliv.

Lek er særlig interessant i et velferdsperspektiv. Hos mange arter regnes lek som et tegn på at grunnleggende behov er tilfredsstilt, og forskning tyder på at lek kan bidra til positive emosjonelle opplevelser. Gjennom lek får hundene brukt både kroppen og hodet, samtidig som de øver på sosiale ferdigheter og kommunikasjon.

Selvsagt er ikke alle hunder like sosiale, og ikke alle trives i større grupper. Sosial kontakt må derfor tilpasses individet. Målet er ikke nødvendigvis mest mulig sosial omgang, men å gi hver enkelt hund mulighet til positive sosiale opplevelser.

For mange trekkhunder kan derfor luftegården tilby noe som verken trening eller oppstalling på kjetting kan gi på samme måte: fri bevegelse, egne valg, utforskning og sosialt samvær. Til sammen kan disse faktorene gjøre luftegården til en viktig ressurs for både fysisk og mental velferd.

Målet med god velferd er ikke bare å redusere negative opplevelser som stress, smerte eller kjedsomhet. Det handler også om å legge til rette for positive opplevelser som utforskning, lek, forventning, sosial kontakt og mestring.

Små tiltak kan gjøre en stor forskjell

Forebygging av kjedsomhet handler sjelden om store investeringer eller avanserte løsninger. Ofte er det de små variasjonene i hverdagen som har størst betydning. En ny lukt å undersøke, et søk etter fôr i snøen, et tyggebein, en tur til et nytt område eller litt tid i luftegården kan gi hunden mulighet til å bruke naturlige evner som nysgjerrighet, problemløsning og utforskning.

For mange hunder kan også sosial kontakt være en viktig del av et beriket miljø. Muligheten til å omgås kjente hunder, leke, utforske omgivelsene sammen eller bare oppholde seg i nærheten av artsfrender kan gi positive opplevelser og økt variasjon i hverdagen. Slik kontakt må selvsagt tilpasses den enkelte hund, men for mange individer er sosiale aktiviteter en viktig kilde til både stimulering og trivsel.

Målet er ikke å fylle dagen med aktivitet eller å holde hunden opptatt hele tiden. Trekkhunder trenger mye hvile, og evnen til å slappe av er en viktig del av god velferd. Samtidig trenger de muligheter til å utforske, lære, ta egne valg og engasjere seg i omgivelsene når de er våkne og motiverte for aktivitet.

Kanskje er det nettopp dette som er kjernen i god hundevelferd: et liv som rommer mer enn bare arbeid og venting. Et liv med en god balanse mellom aktivitet og hvile, mellom utfordringer og restitusjon, og med muligheter for utforskning, mestring og sosiale opplevelser underveis. Det er ofte i denne balansen at det gode trekkhundlivet oppstår.

En velferdsutfordring vi kanskje overser

I trekkhundmiljøet snakker vi ofte om trening, ernæring, genetikk og skadeforebygging. Det er naturlig. Dette er grunnleggende faktorer for både prestasjon, helse og velferd.

Men kanskje bør vi også snakke litt mer om det som skjer mellom treningsøktene.

Trekkhunder er ikke bare skapt for å løpe. De er også dyr med en sterk motivasjon for å utforske, lære, samhandle og engasjere seg i omgivelsene sine. Gjennom denne artikkelen har vi sett hvordan nysgjerrighet og utforskningsatferd er dypt forankret i hundens natur, hvordan ensformige miljøer kan bidra til kjedsomhet, og hvordan muligheter for valg, mestring, sosial kontakt og miljøberikelse kan være viktige bidrag til et godt hundeliv.

Samtidig har vi sett at god velferd ikke handler om å holde hunden aktiv hele tiden. Hvile er ikke et problem som må løses, men en ressurs som må ivaretas. Trekkhunder trenger restitusjon, ro og mulighet til å hente seg inn mellom belastningene. Utfordringen oppstår først når livet blir redusert til en veksling mellom arbeid og passiv venting, med få muligheter til å påvirke omgivelsene eller engasjere seg i noe meningsfullt.

Trekkhundens liv består tross alt av langt mer enn kilometerne den løper. Det består av sommermånedene mellom sesongene, timene på hengeren, dagene i rehabilitering etter skade, pausene mellom treningsøktene og alle de små øyeblikkene i hverdagen. Hvordan hunden opplever disse periodene, kan være like viktig for velferden som selve arbeidet.

God trekkhundvelferd handler derfor om balanse. Mellom aktivitet og hvile. Mellom utfordringer og restitusjon. Mellom arbeid, lek, sosial kontakt, utforskning og mestring. Målet er ikke å gi hunden et liv fylt av konstant stimulering, men et liv som gir rom for å være hund.

Kanskje er derfor ikke det viktigste spørsmålet hvor langt hunden løper, men hvor godt liv den har når den ikke gjør det.

Denne artikkelen er skrevet av Gry Løberg med støtte fra kunstig intelligens (KI) som verktøy i idéutvikling, strukturering og språkarbeid. Forfatteren har selv stått for faglige vurderinger, kildeutvalg, kvalitetssikring og endelig innhold.

Referanser

Burn, C. (2017). Bestial boredom: A biological perspective on animal boredom and suggestions for its scientific investigation. Animal Behaviour, 130, 141-151.

Cobb, M. L., Otto, C. M., & Fine, A. H. (2021). The animal welfare science of working dogs: Current perspectives on recent advances and future directions. Frontiers in Veterinary Science, 8, 666898.

Meagher, R. K. (2019). Is boredom an animal welfare concern? Animal Welfare, 28(1), 21-32.

Mellor, D. J. (2016). Updating animal welfare thinking: Moving beyond the “Five Freedoms” towards “A Life Worth Living”. Animals, 6(3), 21.

Mellor, D. J. (2017). Operational details of the Five Domains Model and its key applications to the assessment and management of animal welfare. Animals, 7(8), Article 60.

Ramos, M. T., Farr, B. D., & Otto, C. M. (2023). Rehabilitation to return-to-work for working dogs. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 53(4), 869-878.

Wells, D. L. (2004). A review of environmental enrichment for kennelled dogs, Canis familiaris. Applied Animal Behaviour Science, 85(3-4), 307-317.

Yeates, J. W., & Main, D. C. J. (2008). Assessment of positive welfare: A review. The Veterinary Journal, 175(3), 293-300