Hvorfor tåler noen hunder mer enn andre?

‍Hvorfor kommer noen hunder seg raskt etter stress og motgang, mens andre bruker lang tid på å finne tilbake til normalen? Forskere kaller denne evnen resiliens. En egenskap som kan være viktig både for hundens velferd og evne til å mestre livets utfordringer.

To hunder kan oppleve den samme hendelsen, men reagere svært forskjellig. Den ene hunden virker knapt påvirket av et veterinærbesøk. Den andre bruker flere dager på å finne tilbake til normalen.

Den ene hunden tilpasser seg raskt et nytt hjem eller et nytt miljø. Den andre blir usikker og stresset lenge etter at endringen har skjedd.‍ ‍

Den ene hunden fortsetter å fungere godt når rutinene endres eller utfordringene øker. Den andre får vanskeligere for å håndtere situasjonen.

‍ ‍

Hvorfor er det sånn?

Tradisjonelt har slike forskjeller blitt forklart med temperament, personlighet eller «god mentalitet». Selv om disse faktorene er viktige, har forskere de siste årene vist økende interesse for et annet begrep: resiliens. På norsk brukes ofte ordet robusthet som en forenklet beskrivelse av resiliens, selv om resiliens egentlig handler både om å tåle utfordringer og om å komme seg igjen etter dem.

Resiliens handler om hundens evne til å håndtere motgang, stress og utfordringer uten at det får langvarige negative konsekvenser. Begrepet har lenge vært sentralt innen psykologi, men har de senere årene også fått økende oppmerksomhet innen etologi, stressfysiologi og dyrevelferd.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvorfor noen hunder blir stresset eller redde. Det kan være vel så interessant å spørre hvorfor noen hunder ser ut til å komme seg raskere etter belastninger enn andre.‍ ‍

Hva er resiliens?

Ordet resiliens kommer opprinnelig fra materialteknologien og beskriver et materiales evne til å vende tilbake til sin opprinnelige form etter å ha blitt utsatt for belastning. Innen biologien brukes begrepet på lignende måte. Resiliens beskriver hundens evne til å tilpasse seg utfordringer og gjenopprette normal tilstand etter stress eller motgang.

Resiliens betyr ikke at hunden aldri opplever frykt, frustrasjon eller stress.

Alle hunder møter utfordringer gjennom livet. Forskjellen ligger i hvordan de håndterer dem. En hund med høy grad av resiliens vil ofte være bedre rustet til å tilpasse seg nye situasjoner, håndtere belastninger og komme tilbake til normal fungering når utfordringen er over.

Resiliens handler derfor ikke om å være upåvirket. Det handler om evnen til å komme seg videre.

Hvorfor er resiliens viktig?

Ingen hunder lever et liv uten utfordringer.

De fleste hunder vil i løpet av livet oppleve det meste av dette:

• omplassering

• veterinærbesøk

• reiser og transport

• sykdom eller skade

• miljøforandringer

• sosiale konflikter

• konkurranser eller prøver

• tap av kjente individer

·       nye og ukjente situasjoner

Selv positive hendelser kan være krevende dersom de innebærer store endringer.

Fra et velferdsperspektiv er det derfor viktig å forstå ikke bare hva som skaper belastning, men også hva som gjør hunder i stand til å håndtere belastningen. To hunder kan møte den samme utfordringen, men oppleve den svært forskjellig.

En bedre forståelse av resiliens kan derfor hjelpe oss til å forstå hvorfor noen hunder utvikler atferdsproblemer etter belastende hendelser, mens andre ser ut til å tilpasse seg relativt godt.

Hvor mye av resiliensen er medfødt?

Mange hundeeiere opplever at enkelte hunder virker robuste allerede som valper. De utforsker nye omgivelser, tar kontakt med fremmede mennesker og tilpasser seg endringer uten store problemer. Andre virker mer forsiktige eller følsomme.

Forskning viser at flere egenskaper som kan være relevante for resiliens har en genetisk komponent. Dette gjelder blant annet frykt, sosialitet, utforskningsatferd og individuelle forskjeller i stressresponser.

Studier på hundeatferd har vist at mange atferd- og personlighetstrekk har moderat arvbarhet. Dette betyr at en del av forskjellene mellom individer kan forklares av genetiske forskjeller.

Samtidig er det viktig å understreke at gener ikke bestemmer hundens framtid. Arvbarhet handler om sannsynligheter, ikke skjebne.

En hund er ikke født med en ferdig utviklet grad av resiliens, eller robusthet. Genene gir et utgangspunkt, men hvordan hunden utvikler seg påvirkes også av miljø, læring og erfaringer gjennom hele livet.

Dette betyr at både avl og miljø har betydning. Gode genetiske forutsetninger kan styrkes eller svekkes av erfaringene hunden gjør, og hunder med større sårbarhet kan utvikle god funksjon dersom de får passende støtte og mestringsopplevelser.

Betydningen av tidlige erfaringer

Valpetiden representerer en periode med stor utvikling og læring.

I løpet av de første leveukene og månedene formes mange av hundens forventninger til omgivelsene. Positive erfaringer med mennesker, miljøer, lyder og håndtering kan bidra til å bygge trygghet og tilpasningsevne.

Tidlige erfaringer ser ut til å påvirke hvordan individet reagerer på utfordringer senere i livet. Valper som gradvis får oppleve verden på en trygg måte kan utvikle større tillit til at nye situasjoner lar seg håndtere.

Målet er ikke å skape et liv uten utfordringer. Tvert imot trenger hunder erfaring med å møte og mestre mindre belastninger.

En hund som aldri får oppleve usikkerhet eller motgang får heller ikke mulighet til å lære at slike situasjoner kan håndteres.

Ikke alle hunder håndterer utfordringer på samme måte

Når hunder møter utfordringer, reagerer de ikke nødvendigvis likt.‍ ‍

Innen etologien beskrives dette ofte som ulike mestringsstrategier. Mestringsstrategier handler om hvordan hunden forsøker å håndtere stress, usikkerhet eller motgang. Noen hunder reagerer aktivt. De undersøker situasjonen, prøver ulike løsninger og forsøker å påvirke det som skjer rundt dem.

Andre hunder reagerer mer forsiktig. De avventer, trekker seg unna eller reduserer aktiviteten når belastningen øker. Ingen av disse strategiene er nødvendigvis riktige eller gale, men ulike strategier kan være hensiktsmessige i ulike situasjoner.

Likevel kan måten hunden møter utfordringer på påvirke hvordan den opplever og håndterer belastninger gjennom livet. Forskjeller i mestringsstrategier kan derfor være en del av forklaringen på hvorfor to hunder reagerer ulikt på de samme opplevelsene.

Kan resiliens utvikles?

Forskning på både mennesker og dyr tyder på at resiliens ikke bare er noe individet har. Det er også noe som kan utvikles. Mestringserfaringer ser ut til å være en viktig faktor.

Når hunden opplever at den kan håndtere utfordringer og lykkes med oppgaver, får den erfaringer som kan bidra til økt resiliens. Slike erfaringer kan bygge opp forventninger om at utfordringer er håndterbare.

Dette kan skje gjennom:

• utforsking av nye miljøer

• innlæring av nye ferdigheter

• problemløsning

• gradvis tilvenning til utfordrende situasjoner

• erfaring med å vente og håndtere forsinkelser

• muligheter for selvstendige valg og kontroll

Hver vellykket mestringsopplevelse kan bidra til å styrke hundens evne til å møte fremtidige utfordringer.

‍ ‍

Sosialisering, habituering og resiliens

Sosialisering og habituering (miljøtrening) kan også ses som viktige byggesteiner i utviklingen av resiliens.

Gjennom sosialisering lærer valpen å forholde seg til ulike mennesker, hunder og sosiale situasjoner. Habituering innebærer at hunden gradvis venner seg til vanlige inntrykk i omgivelsene, som trafikk, underlag, lyder, dyr, kjøretøy eller nye miljøer.

Når slike erfaringer skjer i et tempo hunden kan mestre, lærer den ikke bare hva verden inneholder. Den lærer også at nye og ukjente situasjoner ofte kan håndteres uten at noe alvorlig skjer.

På denne måten kan sosialisering og habituering bidra til å bygge opp forventninger om at utfordringer er håndterbare. Dette kan gjøre hunden bedre rustet til å møte nye situasjoner senere i livet. En hund som har erfart at den mestrer forandringer og nye opplevelser, kan lettere bevare roen når den møter noe ukjent.

Mangelfull eller negativ sosialisering betyr ikke nødvendigvis at en hund får lav resiliens, men den kan få færre erfaringer med mestring og tilpasning. Dette kan gjøre enkelte utfordringer mer belastende enn de ellers ville vært.

God sosialisering handler derfor ikke bare om å forebygge frykt. Den kan også bidra til å utvikle den mentale resiliensen som gjør hunden i stand til å håndtere fremtidige utfordringer.

Når beskyttelse blir en ulempe

De fleste hundeeiere ønsker å beskytte hunden mot ubehagelige opplevelser. Det er både naturlig og viktig.

Likevel kan overdreven beskyttelse ha utilsiktede konsekvenser. Dersom hunden konsekvent skjermes fra alle utfordringer, får den færre muligheter til å utvikle ferdigheter som kan hjelpe den senere i livet.

God velferd betyr derfor ikke nødvendigvis fravær av alle belastninger.

Det betyr snarere at utfordringene er håndterbare, og at hunden har mulighet til å lære, mestre og oppleve kontroll over situasjonen.

Målet bør ikke være en hund som aldri opplever motgang. Målet bør være en hund som gradvis lærer at motgang kan håndteres.

Resiliens og velferd

Moderne dyrevelferdsforskning er opptatt av mer enn fravær av sykdom og lidelse.

I dag vektlegges også positive opplevelser, mestring, kontroll og livskvalitet. Fra dette perspektivet blir resiliens en viktig del av god velferd.

En hund med høy resiliens er ikke nødvendigvis den modigste eller mest arbeidsivrige hunden. Resiliens handler heller ikke om lydighet.

Det handler om evnen til å møte utfordringer uten å bli varig overbelastet.

Resiliens kan derfor ses som en viktig beskyttelsesfaktor for velferd. Hunder som mestrer forandringer og belastninger godt kan være bedre rustet til å håndtere de utfordringene som naturlig oppstår gjennom livet.

‍ ‍

Resiliens er mer enn fravær av frykt

Når vi vurderer atferden hos hunder, fokuserer vi ofte på problemer. Vi snakker om frykt, stress, angst eller aggresjon.

Resiliens retter oppmerksomheten mot et annet spørsmål:

• Hva er det som gjør at enkelte hunder fungerer godt selv når livet ikke går som planlagt?

En resilient hund er ikke nødvendigvis den som aldri blir redd eller stresset. Den er heller ikke nødvendigvis den mest selvsikre hunden.

Resiliens handler i stedet om hvor godt hunden klarer å gjenvinne balansen etter at belastningen er over.

Fra både avls- og velferdsperspektiv er dette et interessant perspektiv. Kanskje bør vi ikke bare være opptatt av hvilke hunder som fungerer best når forholdene er optimale. Kanskje bør vi også være opptatt av hvilke hunder som håndterer motgang, usikkerhet og endringer på en god måte.

Konklusjon

Hvorfor tåler noen hunder mer enn andre? Svaret ligger sannsynligvis i et komplekst samspill mellom genetikk, tidlige erfaringer, læring og miljø.

Resiliens handler ikke om å unngå stress eller utfordringer. Det handler om evnen til å håndtere dem.

For hundeeiere, oppdrettere og fagpersoner gir dette et nytt perspektiv på hundens mentale helse. I stedet for bare å fokusere på hva som kan gå galt, kan vi også spørre hva som gjør hunden i stand til å håndtere det som går galt.

Kanskje er ikke målet å oppdra en hund som aldri møter motgang.

Kanskje er målet å oppdra en hund som lærer at den kan mestre motgang.

KI er brukt til språkvask og korrektur

Referanser

Arvelius, P., Eken Asp, H., Fikse, W. F., Strandberg, E., & Nilsson, K. (2014). Genetic analysis of a temperament test as a tool to select against everyday life fearfulness in Rough Collie.Journal of Animal Science, 92(11), 4843-4855.

Bray, E. E., Sammel, M. D., Cheney, D. L., Serpell, J. A., & Seyfarth, R. M. (2017). Effects of maternal investment, temperament, and cognition on guide dog success.Proceedings of the National Academy of Sciences, 114(34), 9128-9133. https://doi.org/10.1073/pnas.1704303114

Hakanen, E., Mikkola, S., Salonen, M., Puurunen, J., Sulkama, S., Araujo, C., et al. (2020). Active and social life is associated with lower non-social fearfulness in pet dogs.Scientific Reports, 10, 13774. https://doi.org/10.1038/s41598-020-70722-7

Ilska, J., Haskell, M. J., Blott, S. C., Sánchez-Molano, E., Polgar, Z., Lofgren, S. E., Clements, D. N., & Wiener, P. (2017). Genetic characterization of dog personality traits.Genetics, 206(2), 1101-1111. https://doi.org/10.1534/genetics.116.192674

Koolhaas, J. M., De Boer, S. F., Coppens, C. M., & Buwalda, B. (2010). Neuroendocrinology of coping styles: Towards understanding the biology of individual variation.European Journal of Pharmacology, 639(1-3), 82-89.

Koolhaas, J. M., Korte, S. M., De Boer, S. F., Van der Vegt, B. J., Van Reenen, C. G., Hopster, H., De Jong, I. C., Ruis, M. A. W., & Blokhuis, H. J. (1999). Coping styles in animals: Current status in behavior and stress-physiology.Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 23(7), 925-935.

Mackay, E. L. M., Zulch, H., & Mills, D. S. (2023). Trait-Level Resilience in Pet Dogs: Development of the Lincoln Canine Adaptability Resilience Scale (L-CARS).Animals, 13(5), 859. https://doi.org/10.3390/ani13050859

Mellor, D. J. (2016). Updating animal welfare thinking: Moving beyond the “Five Freedoms” towards “A Life Worth Living”.Animals, 6(3), Article 21

Miller, J., Cavalli, C., Azadian, A., & Protopopova, A. (2025). Exploring the impact of a brief positive experience on dogs' performance and stress resilience during a learning task.PLoS ONE, 20(6), e0326368. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0326368

Puurunen, J., Hakanen, E., Salonen, M. K., Mikkola, S., Sulkama, S., Araujo, C., et al. (2020). Inadequate socialisation, inactivity, and urban living environment are associated with social fearfulness in pet dogs.Scientific Reports, 10, 3527. https://doi.org/10.1038/s41598-020-60546-w