Er hunden ulydig eller frustrert?

• Valpen som biter i hendene når du prøver å ta på selen.

• Unghunden som hopper opp på gjester til tross for at du har forsøkt å lære den å ikke gjøre det.

• Hunden som bjeffer når du snakker i telefonen.

• Hunden som trekker i båndet mot en møtende hund på tur og bjeffer voldsomt

Mange hundeeiere beskriver dette som ulydighet. Men atferden forteller oss først og fremst hva hunden gjør, ikke hvorfor den gjør det.

For å forstå mange hverdagsproblemer hos hund kan det være mer nyttig å spørre om hunden er frustrert enn om den er ulydig.

Tradisjonelt er dette atferder som ofte har blitt forklart med manglende lydighet, dårlig oppdragelse eller manglende trening. I de senere årene har forskning på etologi og emosjoner bidratt til en mer nyansert forståelse. I dag vet vi at emosjonelle tilstander påvirker både læring, beslutninger og atferd. En emosjon som har fått økende oppmerksomhet de siste årene er frustrasjon.  

Spørsmålet er derfor ikke bare om hunden er ulydig. Det kan være vel så viktig å spørre hvorfor hunden gjør det den gjør.

Hva er frustrasjon

Frustrasjon oppstår når hunden hindres i å oppnå noe den ønsker, eller når forventningene dens ikke innfris. Dette kan gjelde tilgang til mat, sosial kontakt, lek, bevegelsesfrihet eller andre ressurser som hunden opplever som viktige.

Frustrasjon er en normal del av livet. Alle hunder opplever frustrasjon fra tid til annen. Problemer oppstår først når frustrasjonen blir sterk, hyppig eller langvarig. Som hos mennesker kan frustrasjon føre til økt aktivering, redusert impulskontroll og endret atferd. Emosjonelle tilstander påvirker også hvordan hunden oppfatter og reagerer på omgivelsene.

Manglende kontroll ser ut til å være et fellestrekk ved mange frustrerende situasjoner. Båndtvang, stengte dører, forsinkelser i rutiner eller manglende tilgang til ønskede ressurser kan alle utløse frustrasjon.

Ulike former for frustrasjon

Frustrasjon er ikke én enkelt tilstand. Forskning tyder på at frustrasjon hos hunder ofte kan deles inn i fem hovedområder:

• Generell frustrasjon – hunder som lett blir frustrerte i mange ulike situasjoner.

• Barrierefrustrasjon – når hunden hindres fysisk i å nå noe den ønsker, for eksempel av et bånd, gjerde eller en dør.

• Uoppfylte forventninger – når noe ikke skjer slik hunden forventer.

• Tap av kontroll – når hunden opplever at den ikke kan påvirke situasjonen, for eksempel ved fastholding eller innestenging.

• Frustrasjonstoleranse – hvor godt hunden klarer å håndtere skuffelser, forsinkelser og motgang.

Når frustrasjon ser ut som ulydighet

Mange atferder som beskrives som ulydighet kan i virkeligheten være uttrykk for frustrasjon.

Valper som biter i hender og klær er ikke nødvendigvis trassige. Valper og unghunder har begrenset impulskontroll og lavere frustrasjonstoleranse enn voksne hunder. Når de blir overaktiverte, må vente eller hindres i å oppnå noe de ønsker, kan biting være en naturlig reaksjon.

På samme måte kan hunder som bjeffer, hopper opp eller dytter borti eieren være frustrerte fordi de ønsker sosial kontakt. Dersom atferden fører til oppmerksomhet, lærer hunden samtidig at strategien virker.

Et annet vanlig eksempel er hunden som trekker i båndet mot andre hunder eller spennende lukter. Hunden forsøker å nå noe den opplever som viktig, men hindres av båndet. Resultatet kan bli piping, hopping, trekking eller utfall.

I alle disse eksemplene kan atferden se ut som ulydighet. Sett fra hundens perspektiv handler den imidlertid ofte om å oppnå noe den ønsker, samtidig som den mangler ferdigheter til å håndtere frustrasjonen som oppstår når målet ikke nås.

Hvordan frustrasjon påvirker atferd og læring

Frustrasjon påvirker ikke bare hvordan hunden oppfører seg, men også hvordan den lærer. Emosjonelle tilstander påvirker oppmerksomhet, vurderinger og evnen til å løse oppgaver. Når frustrasjonen øker, kan hunden få vanskeligere for å konsentrere seg, vente, regulere egen atferd og respondere på signaler.

Studier viser også at frustrasjon kan påvirke prestasjon. Hos redningshunder har frustrasjon blitt forbundet med økt stress og dårligere evne til å utføre innlærte arbeidsoppgaver. Dette betyr at manglende respons ikke nødvendigvis skyldes manglende trening, men kan være en følge av hundens emosjonelle tilstand.

Frustrasjon kan bidra til at en atferd oppstår, mens læring kan bidra til at den opprettholdes. En hund som får oppmerksomhet når den bjeffer, eller som lykkes med å komme fram ved å trekke i båndet, kan lære at atferden fungerer. Over tid kan derfor atferden fortsette selv om den opprinnelige frustrasjonen spiller en mindre rolle enn tidligere.

Frustrasjon er heller ikke bare et teoretisk begrep. Hunder som vurderes som mer frustrasjonsutsatte viser mer frustrasjonsrelatert atferd og sterkere fysiologiske stressresponser i testsituasjoner. Dette tyder på at frustrasjon er en målbar emosjonell tilstand som har betydning for både atferd, prestasjon og velferd.

Når frustrasjon utvikler seg til et problem

Frustrasjon er ikke det samme som aggresjon, men frustrasjon kan bidra til utvikling av aggressiv atferd. Frustrasjon har lenge vært knyttet til både direkte og omdirigert aggresjon hos dyr. Dersom hunden ikke kan rette reaksjonen mot det som forårsaker frustrasjonen, kan responsen i noen tilfeller rettes mot andre individer eller objekter i nærheten.

Forskning har også koblet frustrasjon til stereotypier og enkelte tvangspregede atferder. Dette antyder at frustrasjon ikke bare er en kortvarig følelsesmessig reaksjon, men at langvarig eller gjentatt frustrasjon kan få betydning for både atferd og velferd.

Dersom hunden gjentatte ganger hindres i å oppnå noe den ønsker, kan den emosjonelle aktiveringen øke. Hos enkelte hunder kan dette føre til:

• bjeffing

• utfall

• knurring

• glefsing

• biting

Frustrasjon er derfor ikke bare relevant for hverdagsutfordringer, men kan også bidra til utvikling og opprettholdelse av mer alvorlige atferdsproblemer.

Å forstå årsaken, ikke bare atferden

Når hunder viser atferd vi misliker, fokuserer vi ofte på det vi ser:

• Hunden hopper.

• Hunden biter.

• Hunden bjeffer.

• Hunden trekker.

• Hunden kommer ikke når vi roper.

Fra et etologisk perspektiv er det imidlertid ofte mer interessant å spørre:

Hva forsøker hunden å oppnå?

Atferd har som regel en funksjon. Hunden gjør noe fordi atferden på en eller annen måte hjelper den å oppnå et mål. Dersom vi forstår målet, blir det ofte lettere å forstå hvorfor atferden oppstår.

Dette illustrerer en viktig forskjell mellom hundetrening og atferdsutredning. Hundetrening fokuserer ofte på hvordan en atferd kan endres, mens atferdsutredning i større grad handler om å forstå hvorfor atferden oppstår.

Når en hund viser problematferd, er det naturlig å spørre:

• Hvordan stopper vi hoppingen?

• Hvordan får vi slutt på bitingen?

• Hvordan får vi hunden til å slutte å bjeffe?

Like viktig er spørsmålet:

Hvorfor gjør hunden dette?

For å forstå atferden må vi se på hva hunden forsøker å oppnå, hvilke emosjoner som er involvert, hvilken læringshistorie den har, og hvilke konsekvenser atferden får.

Atferd er ofte et symptom på noe annet. Den samme atferden kan skyldes frykt, angst, frustrasjon eller forventning, og ulike årsaker krever ofte ulike løsninger. Moderne atferdsmedisin legger derfor vekt på å forstå de underliggende emosjonene og motivasjonene, ikke bare den observerbare atferden.

Frustrasjon og velferd

Moderne dyrevelferdsforskning er opptatt av mer enn fravær av sykdom, frykt og lidelse. I dag ser forskere også på positive emosjoner, livskvalitet og muligheten til å oppnå ønskede mål. God velferd handler ikke bare om å unngå negative opplevelser, men også om å legge til rette for positive opplevelser, mestring og en følelse av kontroll over egen situasjon.

Fra dette perspektivet blir frustrasjon ikke bare et treningsproblem. Det blir også et velferdsspørsmål.

Alle hunder opplever frustrasjon av og til, og det er både normalt og nødvendig. Hunder kan ikke få alt de ønsker umiddelbart, og evnen til å håndtere skuffelser er en viktig del av livet. Problemer oppstår når frustrasjonen blir sterk, hyppig eller langvarig.

En hund som gjentatte ganger hindres i å oppnå det den ønsker, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen eller lære hvordan den kan lykkes, kan oppleve redusert velferd. Dette gjelder særlig dersom hunden ofte møter barrierer, mangler kontroll over viktige ressurser eller stadig opplever at forventninger ikke innfris.

God velferd handler derfor ikke om å unngå all frustrasjon. Det handler om å gi hunden mulighet til å utvikle ferdigheter, mestre utfordringer og oppleve at innsats noen ganger fører fram. Hunder som får bruke egne ferdigheter, ta enkelte valg og oppnå meningsfulle mål, vil ofte være bedre rustet til å håndtere de frustrasjonene som naturlig oppstår i hverdagen.

Når vi ser på frustrasjon som et velferdsspørsmål, flyttes fokuset fra hvordan vi skal få hunden til å slutte med en atferd, til hvordan vi kan skape en hverdag der hunden opplever større grad av mestring, forutsigbarhet og emosjonell balanse. Dette kan være vel så viktig som selve treningen.

Konklusjon

Når hunden gjør noe vi ikke liker, er det lett å fokusere på selve atferden. Vi ønsker at den skal slutte å bite, hoppe, bjeffe eller trekke i båndet. Men atferden er ofte bare den synlige delen av problemet.

Bak atferden finner vi ofte en kombinasjon av motivasjon, emosjoner og læring. Hunden kan være frustrert fordi den ikke oppnår det den ønsker. Den kan ha lave ferdigheter i å håndtere skuffelser. Eller den kan ha lært at atferden fungerer og derfor fortsetter å bruke den.

For å forstå hunden er det derfor ikke alltid nok å spørre hvordan vi kan stoppe en atferd. Vi må også forsøke å forstå hvorfor atferden oppstår.

Frustrasjon er en normal del av livet, både for mennesker og hunder. Målet er ikke å fjerne all frustrasjon, men å hjelpe hunden til å håndtere den på en god måte og gi den muligheter til mestring, kontroll og positive opplevelser.

Når vi slutter å spørre hvordan vi får hunden til å slutte, og i stedet begynner å spørre hvorfor den gjør det den gjør, får vi ofte en bedre forståelse av både atferden og hunden bak den.

Kanskje er ikke det viktigste spørsmålet:

«Hvordan stopper jeg denne atferden?»

Kanskje er det:

«Hva forsøker hunden å oppnå?»

Referanser

Csoltova, E., & Mehinagic, E. (2020). Where do we stand in the domestic dog (Canis familiaris) positive-emotion assessment: A state-of-the-art review and future directions. Frontiers in Psychology, 11, 2131.

McPeake, K. J., Collins, L. M., Zulch, H., & Mills, D. S. (2019). The Canine Frustration Questionnaire: Development of a new psychometric tool for measuring frustration in domestic dogs (Canis familiaris). Frontiers in Veterinary Science, 6, 152.

McPeake, K. J., Collins, L. M., Zulch, H., & Mills, D. S. (2021). Behavioural and physiological correlates of the Canine Frustration Questionnaire. Animals, 11(12), 3346.

Mellor, D. J. (2016). Updating animal welfare thinking: Moving beyond the “Five Freedoms” towards “A life worth living”. Animals, 6(3), 21.

Mendl, M., Burman, O. H. P., Parker, R. M. A., & Paul, E. S. (2009). Cognitive bias as an indicator of animal emotion and welfare: Emerging evidence and underlying mechanisms. Applied Animal Behaviour Science, 118(3-4), 161-181.

Mills, D. S. (2017). Perspectives on assessing the emotional behavior of animals with behavior problems. Current Opinion in Behavioral Sciences, 16, 66-72.