Forskning i fokus: Myten om at trekkhunder bare går på fett

Blant hundekjørere er det nesten blitt en etablerert sannhet at trekkhunder først og fremst drives av fett. Det er gode grunner til at denne oppfatningen har fått fotfeste. Trekkhunder har et enormt energibehov under trening og konkurranse, og energitett fett er en viktig del av kostholdet deres. Men nyere forskning antyder at virkeligheten er mer nyansert enn den gamle forestillingen om at trekkhunder nærmest er «fettmotorer».

Hva viser forskningen?

I en studie på alaska husky som gjennomførte flere dager med løp undersøkte forskerne hvordan stoffskiftet endret seg under belastningen. Resultatene tyder på at hundene ikke bare er avhengige av fett som energikilde. Etter hvert ut i løpet, så kroppen ut til å bli bedre til å ta opp og utnytte glukose. Forskerne beskriver dette som et tegn på metabolsk fleksibilitet, altså en evne til å skifte mellom ulike energikilder etter behov.

Disse funnene støttes av en forskningsgjennomgang der Michael S. Davis beskriver stoffskiftet hos langdistansehunder som «glukosesentrert» (glucocentric metabolism). Selv om hundene får mesteparten av energien fra fett, ser kroppen ut til å prioritere å opprettholde en stabil tilgang på glukose under langvarig arbeid.

Dette betyr ikke nødvendigvis at trekkhunder trenger store mengder karbohydrater i fôret. Hunder kan produsere glukose selv gjennom prosesser der protein og enkelte fettstoffer omdannes til glukose. Likevel peker forskningen på at glukose spiller en viktig rolle under krevende utholdenhetsarbeid, selv hos hunder som spiser svært fettrike dietter.

Hvorfor er dette interessant?

Den tradisjonelle modellen har vært at fett driver den arbeidende hunden, mens karbohydrater har liten betydning. Forskningen utfordrer ikke betydningen av fett, men den viser at bildet er mer komplekst. En trekkhunds prestasjonsevne ser ut til å være avhengig av et samspill mellom fettforbrenning, glukoseomsetning og proteinmetabolisme.

Kanskje er det nettopp denne fleksibiliteten som forklarer hvorfor trekkhunder er blant verdens mest ekstreme utholdenhetsutøvere.

Hva betyr dette i praksis?

For hundekjørere kan forskningen gi flere praktiske råd:

Ikke fokuser ensidig på fett. Fett er fortsatt den viktigste energikilden til arbeidende trekkhunder, men et høyt fettinnhold alene er ingen garanti for god prestasjon. Hunden trenger også tilstrekkelig protein for å vedlikeholde muskler og støtte kroppens egen produksjon av glukose.

Se på hele fôrrasjonen. Når man vurderer fôring av trekkhunder, bør man tenke helhetlig på energi, protein, fett, vitaminer og mineraler i stedet for å se seg blind på én næringskomponent.

Prioriter god muskelmasse. Siden kroppen kan produsere glukose fra aminosyrer, kan tilstrekkelig proteininntak være viktigere enn mange tidligere har antatt, særlig gjennom lange trenings- og konkurransesesonger.

Ikke undervurder treningens betydning for stoffskiftet. En veltrent hund blir ikke bare bedre til å forbrenne fett. Den utvikler også en større evne til å utnytte glukose når behovet oppstår. God fysisk form handler derfor om å utvikle hele hundens metabolske kapasitet.

Vær åpen for individuelle forskjeller. Hunder varierer i hvordan de responderer på ulike fôrstrategier. Det som fungerer optimalt for ett spann, fungerer ikke nødvendigvis like godt for et annet. Prestasjon, restitusjon, kroppsvekt og arbeidslyst bør være viktige indikatorer når man vurderer om fôringa fungerer.

Sørg for nok energi totalt sett. Mange ernæringsutfordringer hos arbeidende hunder skyldes ikke feil fordeling mellom fett, protein og karbohydrater, men at det totale energiinntaket er for lavt i forhold til arbeidsmengden.

Konklusjon

Nyere forskning utfordrer forestillingen om at trekkhunder går på fett alene. Fett er fortsatt en helt sentral energikilde, men hundens stoffskifte ser ut til å være langt mer fleksibelt enn tidligere antatt. Under langvarig arbeid spiller også glukose en viktig rolle, enten den kommer direkte fra kosten eller produseres i kroppen.

Den moderne trekkhunden er derfor ikke en ren fettmotor. Den er en høyt spesialisert utholdenhetsutøver som utnytter fett, protein og glukose i et samspill som forskerne fortsatt forsøker å forstå fullt ut.

Kilder

Tosi, I., Art, T., Boemer, F., Votion, D.-M., & Davis, M. S. (2021). Acylcarnitine profile in Alaskan sled dogs during submaximal multiday exercise points out metabolic flexibility and liver role in energy metabolism. PLOS ONE, 16(8), e0256009.

Davis, M. S. (2021). Glucocentric Metabolism in Ultra-Endurance Sled Dogs. Integrative and Comparative Biology, 61(3), 957-965.