Manimal / Artikler / Artikler om hund / Hunder som utagerer mot hunder

Hunder som utagerer mot hunder

Hunder som reagerer på andre hunder når de er ute på tur kan gjøre det av ulike årsaker. Disse kan for eksempel være:

  • Statusrelatert aggresjon mot hunder av samme kjønn
  • Fryktaggresjon mot fremmed hund
  • Beskyttelsesaggresjon mot fremmed hund (ønsker f.eks å beskytte eier eller andre hunden er på tur sammen med)
  • Territoriell aggresjon (gjelder typisk nær hjemmet, men kan også foregå på tur om hunden ”bærer” med seg territoriet)
  • Veldig interessert i andre hunder, trekker i båndet, bjeffer og vil bort til den andre hunden for å hilse på eller leke. Blir frustrert fordi den ikke får anledning til å hilse og blir derfor aggressiv.

De fleste hundene jeg har vært i kontakt med og som utagerer har fått diagnosen ”fryktaggresjon”. Hunder med fryktaggresjon utgjør omtrent 70% av de hundene som utagerer mot andre hunder generelt. En hund som utagerer mot en annen hund fordi den er redd vil i møte med en fremmed hund vise en eller flere av disse atferdene:

  • Stivner i kroppen
  • Retter oppmerksomheten sin mot den andre hunden, ser på den, ørene opp
  • Ofte ser vi at de senker hodet noe, strekker nakken fremover
  • Noen kan legge seg ned
  • Noen inntar en ”gjeterposisjon” eller tar stand på den andre hunden
  • Hunden kan trekke i båndet mot den andre hunden

Dette kan en hund gjøre så fort den ser den eller den begynner på en viss avstand. Når hunden kommer nærmere vil noen begynne å skjelve eller/og knurre. Hunden blir mer vanskelig å få kontakt med og på en gitt avstand eksploderer hunden mer eller mindre ovenfor den andre. Den kaster seg frem i båndet, bjeffer, får bust, hopper fremover, sideveis eller frem og tilbake i båndet. Noen hunder snurrer rundt i båndet.

Vanligvis pleier hundeeier å holde hunden i kort bånd slik at hunden ikke skal nå bort til den andre hunden og det vil også være lettere å holde en stor og sterk hund om båndet er kort slik at hunden ikke kan få god fart og rykke båndet ut av hendene på hundeeier, eller rykke hundeeier over ende.

I slike møtesituasjoner er det heller ikke uvanlig at hundeeier tar et godt tak i båndet og holder det kort fordi hundeeier forventer en reaksjon fra sin egen hund. Dette kan skje så fort hundeeier selv ser den møtende hunden. Noen hundeeiere tar med hunden et stykke fra stien/veien eller går en annen vei for å slippe møtet med den andre hunden.

Om en slik hund er løs kan den mestre situasjonen på en annen måte enn om den er i bånd. Noen hunder ruser rett i fjeset på den andre hunden mens den lager masse lyd. Dette kan ende i en slåsskamp, men noen hunder returnerer rett tilbake til eier og er ferdig med den andre hunden nesten som om ingen ting skulle ha skjedd. Noen hunder reagerer betydelig mindre når de er løse, men de kan også ruse bort til den andre hunden om den kommer nærme nok. Og noen igjen takler møtet helt greit når de er løs.

Mange har spekulert i hvorfor det er slik, men jeg er mest tilbøyelig til å tro at det ligger en del på den erfaringen hunden har gjort seg i møtet med andre hunder når den har vært i bånd. Jeg vil ikke av den grunn ukritisk anbefale å ha hunden løs ettersom det kan sette en annen hund i fare ettersom du ikke har kontroll på hunden når den er løs, og en ikke vet hvordan din hun vil reagere i møtet med akkurat denne hunden.

En hund som utagerer mot andre hunder vil ofte ha problemer det første øyeblikket den møter en annen hund. Etter et par minutter roer de fleste hunder seg, men det finnes også de som ikke gjør det. Erfaringsmessig ligger det største problemet i det umiddelbare møtet. Hunder som utagerer vil i møte med flere hunder ikke reagere. Mange har kanskje erfart at det sjeldent er aggressive hendelser på utstillinger eller steder hvor det samles mange hunder. De stenger dem rett og slett ute. På samme måte som når du går en tur i en hovedgate med masse mennesker, du forholder deg ikke til dem – i motsatt fall vil du kanskje hilse på det ene mennesket du møter på fjellturen.

For å oppsummere kort:
Problemet for de fleste er det umiddelbare møtet og det er møtet en til en.

En hund som er redd skal trenes når den mester situasjonen. Slik trening skal skje på så stor avstand til den andre hunden at den ikke får noen reaksjon. For noen hunder snakker vi om f.eks 10-15 meter, for andre snakker vi om kanskje 100 meter. Dette vil alltid variere. Man må finne en hund å trene på og avtale med hundeeier om å stille seg opp på andre siden av en åpen plass eller langt nede i veien.

Ved slik trening kan man be hunden sitte og slappe av (da har man på forhånd gjort en del grunntrening for å lære hunden å sitte og slappe av) og belønne den, gå litt nærmere figuranthunden, og be den sitte og slappe av igjen. Man går gradvis nærmere den andre hunden og gjentar dette. Om hunden reagerer på den andre hunden, begynner å bli ukonsentrert - da er du for nærme. Du skal altså hele tiden trene på en så god avstand at hunden mestrer situasjonen og ikke utagerer.

For hver gang hunden utagerer mot en annen hund vil den lære av den episoden og det øker sannsynligheten for gjentakelse. Så selve utageringen ødelegger for den treningen du holder på med. Derfor er det også viktig at du forsøker ekstra å unngå tilfeldige møter med andre hunder i den perioden du trener. Dette er fordi det vil gjøre at du får en bedre framgang i treningen.

Årsaken til utagering

Det er to hovedårsaker til at hunder utagerer mot andre hunder. Den ene er manglende erfaring med andre hunder, og den andre er uheldig erfaring med andre hunder.

Blant de jeg har hatt på konsultasjon er manglende erfaring den vanligste årsaken.

Atferdsproblemet kan starte i det små og gjerne rundt kjønnsmodning eller tidligere. Etter hvert som hunden treffer flere og flere hunder på tur, vil hunden utagere mer og mer for hver gang. Og til slutt har man en hund med et stort atferdsproblem.

Å straffe en hund som utagerer mot andre hunder vil gjøre vondt værre. Ettersom de aller fleste hundene er redde og har fryktaggresjon vil ikke hunden bli mindre redd en annen hund om den blir straffet for å vise at den er redd.

Dessverre er det mange hunder som har opplevd å bli straffet av sin eier i en slik situasjon. Mange eiere handler i affekt fordi de selv blir frustrert eller flau over sin hunds atferd. Men noen straffer også hunden sin fordi de har fått råd av andre å gjøre det.

Kommentarer

Blitt ett mareritt

Jeg har to hannhunder. Den ene er 2 år den andre er 6 mnd.
Det som er problemet, som i utgangspunktet startet som en bagatell med den eldste på tur med møtende hunder har nå blitt ett mareritt for meg. Jeg kan ikke gå med begge hundene samtidig, grunnen er at den eldste som nå viser stor aggresjon ovenfor andre hunder, uansett rase. Drar med seg den yngste slik at jeg står å tviholder på nesten 80 kg hund som bjeffer, knurrer å drar. De blokkerer helt ut og enser ikke meg i det hele tatt.
Jeg har i hele mitt liv hatt store hunder 40 kg+ og alltid hannhund. Men har aldri opplevd dette problemet før. Min eldste hund på 2 år er kastrert, og begge er verdens snilleste hjemme, litt ivrige men snille som lam.
Jeg kjenner min eldste hund såpass godt på kroppsspråk, at jeg vet at hans reaksjon er ikke verken, lekenhet, nysgjerrighet, eller fordi han er ivrig på og hilse. Jeg ser på min eldste hund som farlig for andre hunder vi møter, men må legge til at han har aldri skadet eller vært aggressiv på noe måte mot hannhunden min på 6 mnd. Jeg tror rett og slett at han er i en slik sinnstilstand at han ønsker å forsvare minsten, med å ta andre hunder først før de rekker å ta dem. Aldri hatt uheldige episoder med andre hunder av noe slag.
Fortvilende, men jeg er villig til å jobbe med det og en dag så skal jeg kunne gå tur sammen med dem og ikke få hjerte i halsen når vi møter andre hunder :)

Blackout i møte med andre hunder

Jeg har to hunder. Den eldste har fryktagressjon. Og den er fra uheldige hendelser med annen hund i familien fra han var ca.4 mnd til den andre måtte avlives pga svulst på hjernen da valpen var 10 mnd. Han ble også angrepet av en annen hund på tur da han var ca.6 mnd. Og siden det har han blitt verre og verre. Nå er han 5 år og fikk påvist sterk HD for ca. 2 år siden. Han går på smertestillende, og holder derfor smertene sånn nogenlunde i sjakk. Men han blir verre og verre i møte med andre hunder. Det holder nesten med at han tror det er en hund på 200 meters avstand. Og da kan det være ett menneske med koffert. Men da er han fullstending "gal". Har fullstendig "blackout". Og når man bor på ett tettsted i Oslo, er det ikke lett å unngå andre hunder. Jeg er overlykkelig hver gang vi har klart en tur uten møte med andre hunder. Deilig med tur uten bjeffing. Tror muligens han blir verre pga smertene blir verre? Veterinæren mene han har det bra, så da får jeg jo tro på det. Må si jeg er misunnelig de gangene jeg hører om mennesker som opplever sosial omgang pga hundeholdet. Jeg prøver å gå når det er minst sjanse for å møte noen, og er vi så uheldige at vi møter noen allikevel, er det bare å forte seg forbi i full fart i det verste bjeffebråket. Men han er en fantastisk god og snill hund hjemme. Han elsker alle i familien og er kjempeglad når vi får besøk. Både av menensker og hunder han er oppvokst med. Så på tross av alt det negative i dagliglivet, er han verdens beste hund:)

Aggresiv rottweiler

Kjenner meg også svært godt igjen her. Jeg har en kjempegod og snill rottweiler (hjemme vel og merke). Han går fint i båndet når vi går på tur, er veldig lydig og elsker å leke med SMÅ hunder og valper. Men jeg har et kjempestort problem.. Han er SVÆRT aggresiv mot de større hannhundene i blokka vi bor i, da spesielt 2 stk. Han har aldri visst aggresjon før han ble angrepet av den ene hunden i blokka da vi hadde dem ute og de løp fritt, det endte opp med at min hund måtte til dyrlegen å sy. Etter denne episoden har det rett og slett vært et mareritt når vi møter store hannhunder og spesielt de i blokka. I dag når jeg tok heisen til min etasje, sto plutselig eier og den ene hunden der og min rottweiler angrep han på sekundet og gikk rett i strupen på den andre hunden.. Det gikk heldigvis bra, fikk avverget det fort (jeg bruker grime på han). Men jeg synes dette er så trist og leit.. Jeg ser frustrasjonen i den andre hundens eier, og skulle så ønske det ikke var slik. Det er ikke første gangen dette har skjedd heller. Finnes det i det hele tatt noe jeg kan gjøre? Nå når jeg møtte dem i heisen kom det jo veldig brått på, men allikevell, det skal ikke skje.. Det er akkurat som han går inn får å ta livet av den andre hunden og det er skikkelig skummelt. Og jeg blir så lei meg på andre hundens vegne.. :(
Rottweileren min er 2 år.

Store problemer

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ovenfor, med noen unntak. Da vi fikk vår Jack Russell for to år siden var vi veldig opptatt av å sosialisere ham, vi hadde han på valpetreff og hadde flere vennepar med valper på samme alder som han var sammen med så og si hver dag. Her hvor vi bor nå har vi i tillegg en hundepark, vi er der nesten hver dag og han leker godt med alle der oppe. problemet vårt er når han går i bånd og møter andre hannhunder. Han kryper bortover og stopper helt opp en stund, noen ganger kan han vifte ivrig med halen og vi slipper han bort, man ser at han er veldig anspent, men han lukter på den andre hunden før han plutselig, uten noen forvarsel, flyr på hunden.

Vi har nå begynt å unngå å møte på andre hannhunder. Snur når vi ser dem og går en annen vei.

Mange sier at rasen er veldig dominant, men dette er for dominant. Kunne det hjelpe å kastrere ham? Han er to år og dette startet for ca tre måneder siden.

Redd for andre hunder

Jeg har en snart ett år gammel Cavaliertispe. Hun har hele tiden vært livredd for andre hunder, spesielt større. Prøvde sosialisering i 8-10 mnd alderen på treff, men det ble bare værre. Trodde kanskje det ble borte når hun ble litt større, men det er fortsatt svært plagsomt. Vi har ingen tilgang til andre hunder regelmessig, men skal begynne på agilitykurs til våren i håp om at dette vil hjelpe. Noe annet vi kan gjøre som vil gi henne mer selvtillit på dette området? Hun har aldri hatt noen skremmende opplevelser med andre hunder, bortsett i fra at andre hunder er veldig ivrige og gjerne begynner å bjeffe når vi møter dem ute på tur.

Hunder som utagerer mot hunder

Min Tara er omplasseringshund på snart 3 år. Er muligens shæfer-australsk sheepdog og rottweiler blanding. Funnet i en skog ca 5 mnd gammel og kom til oss rett etterpå. Jeg er ikke i jobb, så vi har mange fine turer sammen omtrent hver dag. Hun er flink å lystre inne, også ute når ingen andre er i nærheten. Går fint på plass løs, og løper løs med far i huset
Sterilisert da hun var 1 år. Snill kjærlig jente. Vi kan ta maten fra henne under måltidet, tyggeben får jeg "smake" på også.

Hun fikk godbiter av en vi jevnlig traff som også har tispe. Hun er derimot 8 år og gir fra seg det Tara vil ha. Trekker seg unna alt bråk. Hun har en kamerat som er blanding av rottweiler og akita ino ( vet ikke om det er rett skrevet) En herlig gutt som lar Tara bestemme for mye.

Sept. 2010 fikk vi en valp som hun "fikk" oppdra da hun er eldst i hus. Det går veldig fint. Småkjekling om ben, men ikke mer enn at de gjør opp på en "fin" måte. De har hver sitt ben, men skal ha det samme. De tygger på det hver sin gang.

I sommer var det en rottweiler tispe som angrep Tara. Hun var på feilt sted til feil tid. Vennen til Tara prøvde å bedekke den andre tispen, noe tispen ikke likte. Hun gikk til angrep på Tara i stedet :-(
Nå er Tara blitt "sur" på andre tisper, og får hun godbiter fra andre mennesker, jager hun de andre hundene. Da kan det gå ut over hannhunder også. Jeg kan ikke gi de andre godbiter lengre heller. Kun valpen vår. Da er hun kjempesnill. Jeg gir beskjed om ikke å gi henne godbiter mer for jeg vil ha kontrollen selv.
Jeg skjønner jeg har gjort feil ang. å "straffe" da hun utragerer mot andre hunder. Jeg har aldri hatt stramt bånd, bruker ikke spolebånd på mine hunder, for jeg vil ha følelsen med hundene. Har brukt halti i det siste på henne for hun drar så mye nå.
Nå hun går løs, har jeg en godbit i hånden så hun skal gå fint ved fot forbi andre hunder og ting hun skal holdes unna. Men i bånd er hun blitt krakilsk. Jeg gjør så godt jeg kan om å "overbevise" henne at jeg passer på de og ikke hun passer oss.
Men hun reagerer også mest på hunder der eierne går utenom oss eller noen tisper som kommer for nærmt.
Hun har flere "kamerater" hun løper med i skogen. Da kan hun være med en tispe også. Er en tispe som satt henne på plass, og da overgav hun seg med en gang.
Så det er min historie og min godjente som flere reagerer på ute. Men vi har flere venner der alt går bra heldigvis. Vil jo ha en hund som ikke folk går omveier for.
Takk for jeg fikk dele dette.

Er det bare hundens feil?

Det skrives ingenting om hva som skurrer med bildet der eier korter inn båndet, tar et godt tak og gjør seg forberedt på å møte den andre hunden..... :(

Regel nr. 1 er å IKKE STRAMME BÅNDET!!!!!! Når vi strammer båndet i en slik situasjon, spesielt viktig å IKKE gjøre det i forkant av at hunden reagerer, gir vi jo et signal til hunden om at "pass på". Vi gir signal til hunden om at vi, som eiere, ikke mestrer situasjonen og at vi trenger hjelp av hunden......
At vi tar bedre tak ETTER at hunden har reagert, er jo klart. Men IKKE før..........

Regel nr. 2 er jo å få kontakt med hunden på ett eller annet vis, da gjerne med bruk av godbit/leke som forsterkning, som brukes aktivt for å opprettholde kontakten underveis. Jeg bruker "sitt-metoden" som står nevnt.
Men klart; vi må gå situasjonen i forkjøpet for å si det slik, og ta tak i det vi vil FØR hunden har reagert. For det er jo liten vits å be hunden om å sitte eller ha kontakt med oss når den ER i situasjonen. Det er det vel alle som har erfart, regner jeg med.

Dette er en viktig del av utdannelsen til hunden, og noe som jeg legger stor vekt på ved alle mine kurs.
Og det fungerer! :) HVER gang! :)
Og deltagerne er like overrasket hver gang, og hadde ikke trodd at de skulle få det til med sine hunder. :)
Mens jeg VET at det går bra. :)
Og da får de sett at det fungerer, og de kan ta med seg metoden videre i hverdagen, og trene på den ofte. :)

Adferd

Kjenner så absolutt igjen min hund også, som har enormt med krefter. Ser også at vi har gjort alt galt. Her er det bare å komme seg ned å få rettet opp i dette.

Kjenner hunden min igjen her ja

Ser veldig mange likhetstrekk med denne artikkelen. Jeg kan dessverre ikke si meg enig i at møtene blir verre og verre for hver gang. Hunden min (en stor schæfer), har blitt litt bedre nå enn han var før. Men det jeg lurer på er;
Han hisser seg opp på den andre hunden i "møtesonen", rett før, og rett etter er han helt fin. Men til spørsmålet, han reagerer ikke på andre hunder hvis jeg holder ham for øynene.. Han blir ikke sint hvis han ikke ser den andre hunden. Hvorfor ikke?

aggrisjon med andre hunder

heisann...off e....gu eg kjenne hunden min igjen he r...jeg kan nesten ikkje gå tur me hndeb min(vakt heter an)...an liker vedigt godt damer...men andre hannhunder...det er ett mareritt... eg vet ikkje ka eg ska gjør lenger....det eg har kastert hunden...an er mye roliger nå...kastrete an for en månde siden ..men an er like sint enda...an ska virkeligt ta den andre hunden....

Aggresjon hos min Rottweiler hanne

Hei! Jeg har en del av de problemene du beskriver på din side vedr aggresjon hos hund. Har du noen råd om hva jeg evt kan gjøre som hunde eier når vi f.eks går i byen eller på tur? Han er veldig eie-syk,han beskytter meg for alt han er god for og får han sjansen så vil han mest sannsynlig angripe for å beskytte meg,seg selv og han er dessverre av den typen som har tendenser til å bære med seg "terretoriet" sitt,noe som gjør at jeg nesten er blitt redd for å gå tur i frykt for å møte på andre hunder. Og jeg vil jo selvfølgelig ikke at noe sånt skal skje med verken min hund eller at han skal være i stand(noe han er pga sin størrelse,noe han vet),eller noen andres hund/hunder.. Hva gjør jeg? Venter spent på svar fra deg!!!
Mvh Camilla&Tinybabyen min:)