Atferdsklinikken for hund og katt / Artikler / Artikler om hund / Hunder som er oppmerksomhetssøkende

Hunder som er oppmerksomhetssøkende

Oppmerksomhetssøkende atferd er et av de atferdsproblemene jeg ser veldig ofte på atferdskonsultasjon. Det er som regel et av flere atferdsproblemer hunden har, men kan også være det eneste atferdsproblemet hunden har.

 

Hunder som er oppmerksomhetssøkende kan gjøre en eller flere ting for å få oppmerksomhet fra eieren eller mennesker som hunden er sammen med. Men som oftest er den oppmerksomhetssøkende atferden rettet mot de hunden bor sammen med eller en av personene i familien.

Noen typiske ting hunder med oppmerksomhetssøkende atferd gjør er:

  • Bjeffer mot deg eller bjeffer på ”noe” og ser på deg for å se om du følger med
  • Stjeler gjenstander du er redd for
  • Hopper opp på deg og kanskje biter tak i klær eller annet
  • Kommer og ber om oppmerksomhet med snuten under armen, en labb på fanget eller å hoppe opp.
  • Tisser på gulvet rett foran deg eller når du ser det.
  • Ber om å få gå ut, inn, ut, inn og ut igjen – om igjen og om igjen
  • Biter tak i ermet, hånden, bukseben eller i klærne generelt.
  • Noen kan også bite hardt slik at du får blåmerker eller små bitt

 

Om du blir lei hunden og kjefter på den eller tar tak i den blir den bare værre. Hunden kan f.eks. bite tak i deg, bjeffe mer eller leke sisten med deg. Hopper hunden opp og er over hele deg med labber og klør og du forsøker å ta den ned, da hopper den bare opp igjen og igjen – eller den kan begynne å bite deg.

 

Ofte har denne atferden hunden viser startet i det små, men har etterhver blitt større og større. Ofte kommer dette av de tiltakene som har blitt satt inn for å redusere atferden – men med feiltakelse har atferden istedet blitt forsterket.

 

Problemet med oppmerksomhetssøkende atferd er at så fremt du ser på, tar på eller snakker til hunden når den er oppmerksomhetssøkende - da blir den forsterket. Om du straffer den eller kjefter på hunden blir den forsterket. Det var kanskje ikke så hyggelig å bli straffet, men oppmerksomhet fikk hunden i hvertfall.

 

Den underliggende årsaken til hunder som er oppmerksomhetssøkende er at de er engstelig eller/og har en meget sterk tilknytning til eier. Den sterke tilknytningen kan komme av mange ulike ting, men den kan også komme sammen med separasjonsangst.

 

Vanlige tiltak

Mange hundeeiere får tips om å overse hunden når den er oppmerksomhetssøkende, og det kan i mange tilfeller være riktig. Men det er også viktig å se på hva slags type oppmerksomhetssøkende atferden hunden viser og hvorvidt den har en tilbøyelighet til å bite.

 

Det er viktig å være klar over at om du velger å overse hunden, vil atferden bli mer intens før den avtar. Hvor intens hunden blir og hvor lang tid det tar før hunden gir seg kommer an på hvorvidt du har forsøkt å overse hunden tidligere uten å lykkes og hvor mange ganger du har forsøkt dette. Det er faktisk lettere å sette igang vellykket trening av en oppmerksomhetssøkende hund som får oppmerksomhet hver eneste gang, enn en hvor hundeeier har forsøkt en rekke tiltak og mislykkes.

 

Ettersom hunden blir mer intens før den avtar vil det være betydelig lettere å overse hunden om den bjeffer enn om den bet deg. Det er vanskelig å overse at hunden biter eller er over hele deg med labber og klør. Vi må også være oppmerksom på at det å bli oversett fører til at hunden blir frustrert. Frustrasjon og aggresjon kan være nært knyttet hos noen hunder – og man må være oppmerksom på dette om hunden i andre situasjoner har vist tendenser til å bli aggressiv. Da vil det i slike tilfeller være mye lettere å bruke timeout.

Ved en timeout må du forlate hunden i rommet inntil den er rolig, for så å vente i ca 15 sekunder før du kommer tilbake til hunden. Noen har valgt å ta hunden vekk, men i det en tar i hunden eller ber hunden gå ut, får den oppmerksomhet – og tiltaket virker mot sin hensikt.

 

Andre viktige tiltak er å se på helheten i famliens/hundeeiers vaner og hvordan de forholder seg til hunden. Tiltak for å redusere en sterk tilknytning, gjøre tilknytningen mer trygg ev spre tilknytningen mellom familiemedlemmene vil være aktuelle, sammen med økende grad av forutsigbarhet, behandling av andre atferdsproblemer som hunden ev har og at hundeeier i større grad skal ta kontroll og styrer initsiativ til sosiale aktivieter.

 

Noen eksempler på oppmerksomhetssøkende hunder

  • Et par har en unghund på 10 mnd som bjeffer hver gang de ser på TV. Hunden bjeffer og bjeffer. Eierne har kjeftet på hunden uten hell. De har også forsøkt å få hunden til å komme og legge seg ved siden av dem, men hunden vil ikke. Derfor har de gått etter hunden for å forsøke å fange den. Dette har endt med at hunden har lekt sisten med hundeeier. De har stengt hunden inne på et annet rom, men der har den stått og bjeffet helt til de slapp hunden inn igjen.
  • En annen stor hund på 60 kg bjeffer, hopper opp og napper i håret og ermet. Den har også stjålet gjenstander som fjernkontroll, briller og mobiltelefon. Eier har blitt frustrert og kjefet på hunden og lagt den i bakken. Hunden har svart med aggresjon og blitt mer aktiv og bjeffet mer.
  • En barnefamilie har en blandingshund som når de går tur med den hopper opp og biter i klær, i båndet og i buksebenet. Når familien har forsøkt å kjefte på hunden og ta tak i nakkeskinnet på den for å få den til å slutte, så har den bitt tak i hånden og armen og bitt slik at de har fått blåmerker og rifter.
  • En hundeeier kom på konsultasjon fordi hunden ikke var husren. Hunden tisset på gulvet i stua foran TVn når eier satt seg ned for å se på TV. Hundeeier reagerte med å hoppe opp for å ta hunden med ut. Dette kunne hunden gjøre flere ganger hver kveld. Hunden tisset aldri inne når den var alene eller når hundeeier ikke så det.
  • En familiefar kom på konsultasjon fordi han opplevde at hunden stadig vekk stjal leker fra barna og at hunden stjal noen av hans gjenstander, spesielt briller eller mobiltelefon, hver gang han skulle legge seg på sofaten for å ta en lur.

 

Det som er typisk for bitingen eller bjeffingen hunden viser er at hundeeier ofte oppgir at hunden ikke virker sint eller aggressiv. Hunden bjeffer eller biter for å vekke en reaksjon hos hundeeier.

Kommentarer

oppmerksomhetsøkende

Har en seks år gammel labrador som er veldig kontaksøkende, og kanskje er en dominant type også. Han har vaskeligheter med å gi fra seg, ting han finner ute. Eller noe som også kan være inne. Sko eller andre ting, som han nekter å gi fra seg.
Da han var liten, måtte han sove i bur. Han var hva man kaller helt ( og det er ikke tull ) umulig. Til og med dyrlegen sa vi måtte bare kvitte oss med ham. Men det var det ikke snakk om. Jeg ringte over alt for å få hjelp, og jeg prøvde alt mulig. Når jeg nesten gir opp, da er det ille. Håpet bare på at han skulle vokse av seg den forferdelige måten å være på. Har hatt flere labradorer, men etter året så har de roet seg. Den siste her var det ikke slik. Han var så urolig at han knapt sov. Helt utrolig, men han skulle følge med på absolutt alt som ble gjort. Satt vi stille, da var det greit, men så fort vi flytta på en fot, da var han i full fart opp. Ikke noe gikk forbi ham. Han er jo flink til å gå på turer, gjøre som han får beskjed om, men han greier ikke være rolig. Nå har han akkurta blitt seks år, og endelig kan han legge seg og sove, snorker, gjør han. men så fort vi rører på oss, er han våken igjen. Han hopper opp, napper i klær til absolutt alle som kommer og oss. Særlig meg er han oppmerksom mot. Jeg er nok for snild, for han er jo bare god, uansett, selv om jeg kunne enkelte ganger , vri hodet rundt på ham. Han bruker snuta under armen min, og labben på kneet mitt. Da greier jeg å overse ham. har ingen problem slik. Eller visst jeg spiser noe, frukt eller mat, er han "på plass" som en vind. Sitter der, visst jeg ikke snakker til ham, eller stopper han med beinet. Da legger
han seg ned der, men han venter. Kunne jo hende han fikk noe, men det skjer ikke. Får han noe, blir det lagt i matskålen hans. Han er overglad i fremmede, og snild mot andre hunder. Ikke noe tegn på noe der.
Vi bor slik til at det er lite både folk og hunder der. Er kanskje ikke så rart han reagerer slik. Lite besøk har vi også. Så det er ganske stille rundt ham av folk og fe. Han er med når vi kjører til butikken, og han elsker å kjøre bil. Rett ut og setter seg
foran garasjen, og bare venter til jeg kommer. Da er det rett i buret, og da sitter han der til vi kommer hjem igjen fra kjøreturen.
Kan spøke med at hanhar ADHD, for så urolig er han, men det går ikke inn hos dyrlegen. Fikk valium da vi skulle ha folk her, men jeg har ennå ikke brukt dem. Lagde heller en krok i veggen med et bånd når det kom noen. Da får han roet seg litt. Noen ganger kan vi slippe, men ikke hele tiden. Har merket at visst vi ikke har øyekontakt, så får alle fred. Fer fungerer han fint, men ser en på ham, da er vi solgt. Ikke enkelt med en 45 kilos, helt i hundre labrador.
Vet ikke hvordan jeg skal få den overglade labradoren til å hålde seg på bakken. Det er jo krefter i ham som bare det. Vet ikke opm jeg har fått med meg alt, men det har vært tøfft, enkelte ganger. Mange! skulle ønske han ble roliger over andre, for jeg har funnet en måte å være på med det. Men han følger etter som klegg. Kan be ham å sette seg når jeg må et visst sted. Da legger han seg, gog der ligger han. Men han kan også være snar til å ta noe visst ikke jeg følger med. Noen ganger går det fint å få det. Da får han litt, men andre ganger, kan du ha takk! Han går i buret sitt, og da siser han fra uansett hva jeg prøver på. Ok sier jeg, lukker igjen døra, og lar han være der. Eller jeg ikke bryr meg med ham i det heletatt, da går han fra det tilslutt. Han er ikke farlig, men han tror det! Jeg er ikke redd ham, og det vet ham. Jeg har vanskeligheter med å bøye meg ned å få tatt ham, men han forstår at jeg er "sinna". Synes ikke det er noe fint at han brisker seg, enkelte ganger, for det kan være noe farlig for ham, det han tar. Skulle ønske han kunne gi fra seg alt han hadde i munne uten tull, for det har de andre labradorene gjort. Jeg har øvd med ham. men det nytter ikke når han er i det hjørne. Har spurt alle jeg har trodd kunne hjelpe, og mange svar har jeg fått, og enkelte har ikke svart. Er vel kanskje ikke lett, men jeg har forklart ganske nøye hva som er problemet. Håper på et svar fra dere. Skulle gjerne ha vært hos dere, men jeg bor på en tilhørende øy, til Frøya, i trøndelagen. Her er det vaskelig å reise langt. Er ikke i form til å komme meg så langt avsted.
Hilsen Brith med Brutus. ( har dere lest boka Marley, så er det ikke så altfor langt unna min labrador. Han er ikke fullt så ille, men i en god del, er de like.)